Plateprat med Rune Letrud

Hei!
Om noen spanderer i baren, hva drikker du?
Gjerne en øl fra Kinn, jo mørkere jo bedre. Eller en Måseskrik fra Kinn hvis det er sommer.

Hvis det absolutt må bestilles brennevin, så vil jeg foretrekke noe med gin.
En gimlet hadde vært fint. Tonic fikk jeg nok av etter en Gin-festival i Grieghallen, da drakk jeg sikkert tjuesyv liter Tonic i løpet av en lang dag. Jeg skal aldri mer drikke tonic.

Beskriv deg selv med minst fem ord.
Jeg bruker å presentere meg selv online som “Tjukk og sur”. Utover det så kan kanskje “glad i musikk” være utfyllende nok?

Hvis du en dag skriver selvbiografi, hva skal den hete?
Da ville jeg enten lånt ordene til min gode venn Jon Latham: “Ain’t it funny what rock’n’roll can do?” eller linjene fra Frank Turners “Eulogy”: “On the day I die I’ll say, at least I fuckin’ tried”.

Om du ønsker å få folk ut på dansegulvet, hvilken låt spiller du?
Jeg har ikke vært i nærheten av et sted med dansegulv på det jeg kan huske, så jeg aner ikke. Jeg vil anta at Creedence fortsatt er like effektivt som det var på Butler’n på Vinstra på 90-tallet? Jeg sier hva som helst av Creedence. Svar avgitt.

Hva er ditt forhold til Bibliotek?
Jeg både elsker og hater biblioteket. Jeg elsker tilgangen på alle bøkene du kan ønske deg, i alle mulige sjangere, størrelser og formater, og den enorme kompetansen til de som jobber der. Jeg hater å måtte levere bøkene tilbake etter at de er lest. Har jeg lest en bok, så er den min. Derfor hadde jeg etterhvert et rom helt fullt av bøker hjemme (som jeg hadde kjøpt, altså!) Så kjøpte jeg en Kindle, og solgte og ga bort 99% av lageret. Har én bokhylle igjen, med de aller viktigste bøkene.

Fem favorittalbum?
Jeg er glad spørsmålet er “fem favorittalbum”, og ikke “dine fem favorittalbum”, for da hadde jeg slitt.

Fem vilkårlige favoritter:
Paul Simon - Graceland

Michelle Ullestad - ingenting varer evig

American Aquarium - Burn. Flicker. Die.

Becky Warren - Undesirable

Fem favorittlåter?
Jon Latham - Last in Line

Popgruppa Asbjørn - Le mé snart få sjå deg att

Eliot Bronson - Empty Spaces

Michael McDermott - Shadow in the Window

Hva har du hørt på de siste dagene?
De siste ukene har det gått mye i de nye platene fra Oddny, Impossible Green og Olav Larsen.
Har skrevet noen omtaler, og disse utmerket seg kraftig.

Jeg får jo tilsendt helt ubeskrivelige mengder musikk, så jeg scanner gjennom enorme mengder hver uke. Men jeg prøver å hente frem noe fra platehylla hver gang jeg jobber på hjemmekontor, og denne uken var det blant annet Sweethearts “I Will Love You When The Morning Comes”, A.A. Bondys monumentale “Believers”, Tom Pettys “Southern Accents” og Frank Hammerslands “Atlantis”/”So Easily Distracted” som spant seg noen runder.

Undervurdert plate?
Egentlig alt Michael McDermott har gitt ut. Michael er en av verdens aller beste artister og låtskrivere, som virkelig ikke har fått den oppmerksomheten musikken hans fortjener. Mannen skulle vært en gigantisk verdensstjerne, og hvis jeg MÅ velge en av de mest “undervurderte”, så kanskje “What in the World” som druknet litt i en pandemi i 2020.

En klassiker som du aldri har forstått deg på?
Jeg får så jævlig mye kjeft for at jeg ikke forstår Nick Cave. Så jeg svarer alt av Nick Cave. Skulle gjerne. Har prøvd, både live og på plate. Får ikke til.

Tre favorittplatecover?
Bare tre?
Rolling Stones “Sticky Fingers” (originalen, med fungerende glidelås)
The Velvet Underground “The Velvet Underground & Nico”
Paul Simon “Graceland”, mye fordi den platen har betydd alt.

Samler du på plater? Hvorfor?
Ja. Men hvorfor? Nei.. altså, det spør min kone stadig om også. Det er vel en eller annen form for sykdom. Eller galskap.
Særlig fornuftig er det i hvert fall ikke. Plass tar det, og dyre er de. Men det gir bare en så vanvittig deilig følelse å holde i en vinylplate.

Med cover. Gatefold. Og tekstark inni. Kanskje et hefte med bilder og lange utgreiinger om innspillingen… hva er alternativet, egentlig? Leie musikken på Spotify?

Hva er den viktigste forskjellen fra da du begynte å samle på plater og hvordan det er nå?
Prisene. Jeg begynte å samle plater tidlig på 80-tallet, da fikk du en plate for et par strikk og en håndfull binders. Nå må du pantsette både hus, bil, hytte, kjerring og unger for å ha råd til en limited gatefold på farget vinyl.

Det er faktisk ganske elleville priser ute og går. Jeg forstår at alle skal ha dekket kostnader, men når en enkel skive uten gatefold eller noe koster 400-500 spenn, da sier jeg Nei takk.

Har heldigvis et internt tak på platepriser, så jeg skal innrømme at det kjøpes betraktelig mindre enn før. Til og med bruktbutikker (ikke alle, det skal sies!) har klikket, og selger helt ordinære plater til fantasipriser. Det er vel en boble som sprekker snart dette også.

En annen ting som har endret seg er også kvaliteten. Det er altså så mye ræva nye pressinger der ute. Det var ikke sånn i gamle dager. Hastverksarbeid hos presserier som bare skal få pushet ut store nok kvantum gjør at kvaliteten på overraskende mange plater er ræva.

Favoritt blant fysiske platebutikker?
Her hjemme må jeg naturligvis nevne Apollon, som jo er en bauta i Bergens musikkmiljø. Og så har de alltid utmerket utvalg i øl på tapp.

Rocade i Bergen har alltid vært der, og selger både nytt og brukt - med et bredt og tidvis eklektisk utvalg. En perle for alle som liker klassisk country.

Og Playcom i Åsane her i Bergen. Særdeles hyggelige folk bak disken, og alltid noe gøy i hyllene.
Utenfor Bergen må vi få med Big Dipper fordi de har best utvalg og best service.

Crispin Glover i Trondheim for enormt utvalg og glimrende beliggenhet. Likte veldig godt Blåveis i Stavanger, men den ble vel borte? Må også ta av hatten for bruktsjapper som Samleren og Åsane CD & Vinyl som rocker bruktmarkedet, sammen med Rock’n’Rolls i Oslo.

I “gamle dager” var det alltid stas å dra på pilegrimsferd til hovedstaden for å kjøpe plater på Lucky Eddie’s, Pretty Price i Dronningens Gate og Rock’n’Rolls. Den gang brukt vinyl var priset fornuftig, og butikkene var bugnende fulle av plater som folk hadde dumpet til fordel for CD-er.

Men favorittene er nok likevel Grimey’s og Vinyl Tap i Nashville. Grimey’s fordi utvalget der er helt absurd for en med min musikksmak. Den reine Americana/country avdelingen er liksom like stor som hele Big Dipper. Og så kommer alt det andre i tillegg. Elsker den sjappa! Vinyl Tap fordi det var den første platesjappa jeg opplevde der du fikk kjøpe øl og sprit av særdeles hyggelige bartendere.

Mest av alt savner jeg Basement på Lillehammer, der Egon var høvdingen som kjente musikksmaken min bedre enn jeg gjorde selv. Hang der i timesvis fra jeg var ferdig på jobb til kjæresten var ferdig på sin og vi kunne dra hjem. Egon kom gjerne dragende ut med en bunke plater som hadde ankommet den uken og ga beskjed “disse skal du ha i dag”. De første gangene var jeg skeptisk, men jeg lærte fort at han hadde rett, og kjøpte bunken uhørt. Han bommet aldri, den mannen. Evig takknemlig.

Sist kjøpte plate?
Hvis min kone leser dette, så har jeg ikke kjøpt noen plater siden 2021.
Hvis jeg HADDE kjøpt noe nytt, så tror jeg den siste jeg i hvert fall fikk i hus var “Roots Rocking Zimbabwe - The Modern Sound of Harare' Townships 1975-1980” fra Analog Africa.

Og så er det vel ting på vei inn, det er håpløst å ha oversikt lengre med alle artister som kjører Kickstartere og sånt, og så tar det et halvt til to år før plata kommer. Men det er jo alltid en hyggelig overraskelse da! “Oi, plate i posten! Den bestilte jeg for to år siden. Så gøy!”

Ditt beste platekjøp noensinne?
IKKE “Trace” av Son Volt i hvert fall. Som jeg hadde ønsket meg på vinyl siden den kom ut. Mange år senere fikk jeg en ok bonus på jobb, og blåste ganske mange penger på en original “Trace”. Bare måneder etterpå kom den ut som Reissue på vinyl. Takk for den, Jay Farrar.

Det beste er umulig å svare på. Jeg har bare kjøpt gode plater. De dårlige jeg har jeg fått av Torbjørn.

Beste kjøp… jeg er veldig glad i American Aquarium-platene mine. Har masse limited editions, og noen test-pressinger og sånt der som jeg setter ekstra pris på. Det bandet har en ekstra stor plass i hjertet mitt, så det er et av få jeg “samler” på.

Tre plater som er på toppen av din Wantlist?
Her måtte jeg sjekke Discogs, for jeg husker ikke sånt på stående fot. Har heldigvis klart å få et såpass ambivalent forhold til platesamlingen at jeg ikke konstant går rundt og “jakter grailz”...
Wantlisten på Discogs har 416 plater, og tre av dem jeg har skikkelig lyst på er:

Hvitmalt Gjerde “Ville venner”

Vibeke Saugestad “The World Famous Hat Trick”

Aaron Lee Tasjan “In the Blazes”

Og den svære Graceland-boksen…

Den beste gitarsoloen som noen gang er spilt inn?
“Feel Like Going Home” - The Notting Hillbillies

Favorittsang på dialekt (ikke din egen dialekt)?
Ikke min egen. Da må det bli en av Dvergene, og der er det mye å velge fra.
Tror jeg velger “Drops og karameller” fra platen “Om poteter får du snakke med min far”.

Den beste tekstforfatteren/ Lyricist? (Din favoritt)
Nei, DEN beste er ikke rettferdig. For det er så mange. Og for en tekstnerd som meg så er det håpløst å velge én. Fordi alle har så mange forskjellige kvaliteter.
Jeg har en bunke som jeg liker veldig godt.
De selvsagte; Dylan, Simon, Petty, Waits, McDermott, Browne…
De “nye”; BJ Barham, John Moreland, Eliot Bronson, Jon Latham, Becky Warren, Lilly Hiatt, Aaron Lee Tasjan, Charles Wesley Godwin, Joshua Ray Walker, Kashena Sampson, Allen Thompson.

De “kjente” norske; Frank Hammersland, Helge Grønhaug, Tønes, Kvitnes, Wasserman, Ole Paus.

De “nye” norske; Michelle Ullestad, Gabrielle, Charlie Skien, Emil Nordtveit, Anders Dahlberg, Olav Larsen, John-Arne Ø. Gundersen, Rune Berg, Johnny Hide, Kenneth Norum, Stine Andreassen, Trond Svendsen, Signe Marie Rustad… det er så mange flinke på vei opp og frem!

Men hvis jeg måtte velge EN for resten av livet, så ville jeg valgt Michael McDermott ti av ti ganger. Den mannen altså! For en låtskriver. FOR en katalog han har.

Favorittfilm/TV-serie?
Her snakker vi vel litt for mange å velge mellom…

Er veldig glad i begge deler, så har en haug favoritter.

Jeg savner 80 tallets filmer, da filmer var rein underholdning for underholdningen sin del.

Back to The Future er en de viktigste favorittene. Liker superheltfilmer, og ting med substans om hverandre. Kunne sikkert listet filmer i en uke, da jeg er temmelig altetende. Setter pris på alt fra The Road til Superbad og Night On Earth, fra Drivende Skyer og Delicatessen til John Wick.

Serier, der kan ingenting toppe Breaking Bad, kanskje med unntak av Better Call Saul. Men ellers kunne jeg sikkert anbefalt serier i dagevis. Homeland, Doctor Who, Bosch, Lincoln Lawyer, Poker Face, Fubar, Tulsa King, Mrs. Davies. Jeg ser alt for mye på tv.

Har en tendens til å vente til en serie er ferdig, før jeg starter. Blir bare rasende når en hjernedød studio exec legger ned en serie jeg likte, så da venter jeg heller. Selv om jeg vet det virker mot sin hensikt.

Vinyl, CD, Kassett eller Strømming. Hva foretrekker du?
Vinyl er det jeg liker aller best. Men strømming er uvurderlig for å sjekke ut nye ting.
CDene mine har jeg solgt, og kassettene kastet jeg den gang vi gjorde sånt.

Er du en lyd freak/audiofil?
Heldigvis ikke. Det er for dyrt. Jeg har alltid puttet pengene i plater i stedet for anlegg.

Hva spiller du musikk på hjemme?
Jeg har en relativt moderne receiver som står koblet mellom platespilleren, spillkonsollene, tven og strømmebokser inn i høyttalere og tv.
Men jeg spiller mest musikk inne på kontoret, der jeg har en vintage Pioneerforsterker fra seint 70-tall som låter som varm kniv i smør.

Hvilke tre plater har påvirket/inspirert deg mest de siste tre årene?
Michael McDermott - Willow Springs

Paul Simon - Seven Psalms

Eliot Bronson - Empty Spaces

En bra spilleliste du vil dele, hvorfor?
Min egen “Dust of Daylight - Sound of Summer”, rett og slett fordi det er så forbaska mye bra musikk på den at jeg stort sett ikke bruker noen annet (annet enn vår egen “Have Yourself a Dust of Daylight Christmas” som er en ellevill julespilleliste med alle julelåtene du ikke trodd fantes)

Musikkbøker som du vil anbefale og hvorfor?
Aller først må jeg nevne “Hitless Wonder: A Life In Minor League Rock And Roll” av Joe Ostreich, som er en virkelig perle av en bok. Den handler om bandet hans, Watershed, som jaktet the big ticket på 90-tallet, den gang pengene satt løst i platebransjen. De har hatt en helt UTROLIG reise fra bunn til topp til… aksept. Og er et must for alle som liker rock’n’roll og bandliv.

Noen flere:

Jay Farrar - Falling Cars & Junkyard Dogs. Selvbiografien er en skikkelig godbit.

Morten Jørgensen - Sennepslegionen. En av verdens beste bøker om et band som ikke fantes. Men som du virkelig VIRKELIG skulle ønske fantes.

Michael McDermott - Scars from Another Life. En selvbiografi som er helt utrolig sterk, og du spør deg selv flere ganger “Hvordan er det MULIG at den mannen fortsatt står på beina?”. Anbefales på det sterkeste.

This Wheel's On Fire - Levon Helm. Altså! The Band? THE Band. Nydelig bok.

For de som er over gjennomsnittet nerdete på Bob Dylan, så kan jeg også anbefale alle Clinton Heylins bøker om mannen.

En roman som gjorde inntrykk på deg?
Det er vel egentlig for mange til å nevne. Jeg kunne snakket om bøker i timevis og dagesvis. Men en av de som har truffet hardest er Kentucky Straight: Stories av Chris Offutt.

Og Dog Stars av Peter Heller.

Saabye Christensens Halvbroren og Beatles må også nevnes, samt Peter Robinsons Inspector Banks serie. C J Samsons Shardlake serie er også nydelig.

Når jeg gikk på ungdomsskolen falt jeg pladask for Jon Michelet og hans Thygesen. Og har lest alt av Michelet gjentatte ganger. Må også nevne “Nesten sanne historier om Rune Lisbeth Berg” av Rune Berg. Arbeidsnever av Jan Kristoffer Dale, oppvekstromanene fra New York av Charles Carillo,

Før jeg ble syk for noen år siden lå jeg på jevnt 60-70 bøker i året, nå er jeg veldig fornøyd hvis jeg klarer 2 i året, så det er en backlog som ikke ligner noe som helst med ting jeg gjerne skulle stupt ned i.

Minneverdig øyeblikk når det gjelder musikk?
Alle de fantastiske menneskene jeg har fått møte overalt på grunn av en fislete liten norsk, musikkblogg. Jeg har møtt helter og fått nye helter, og fått møte sånne som meg - musikknerder som lever for musikk, som har blitt gode gode venner.

Jeg har møtt og jobbet med musikere både innenlands og utenlands, som har blitt folk jeg setter enorm pris på. Det er utrolig givende å farte rundt i musikkens tjeneste, og lage videoer og organisere konserter og bare se folks ansikter når musikken treffer dem.

Hvilke konsertopplevelser kommer du aldri til å glemme?
Første gang jeg fikk se Michael McDermott live, på en konsert jeg selv måtte arrangere for å få ham til Norge. Etter å ha vært blodfan siden 1991.

Og første tirsdagskveld under Americanafest i Nashville, der det bare rant på med stjerner og fantastiske musikere på Basement East. Ekstremt overveldende øyeblikk for en enkel mann fra Gudbrandsdalen.

Paul Simons “Graceland” 25 års jubileum, og konserten på avskjedsturnéen i Oslo. Da la vi om sommerferien slik at jeg fikk se konserten.

Tom Petty i Oslo Spektrum i 1990. Simon & Garfunkel i Spektrum, med Everly Brothers som gjester.

Gillan Welch på Lost Weekend. Jon Latham på 5 Spot i Nashville.

Marius Müllers Funhouse var alltid sinnsjukt. Og jeg glemmer aldri en fantastisk kveld med bandet “3”, Marius Müller, Jonas Fjeld og Pål Reinertsen. T-skjorta har jeg fortsatt!

The Margarets på Hulen, som support for 22 Pisstepirkko. Charles Wesley Godwin i en liten stue i Bergen, før han tok av og ble kjempestor i USA.

Robbie Fulks på Logen i Bergen. Erik Moll i Torbjørns Konserthall. The Rainmakers på Lillehammer på 90-tallet. Og alle konsertene på og etter comebackturnéen. Det er for mange å nevne. Jeg samler visst på konserter.

Favorittfestival?
Favoritten er selvsagt Backyard Barbeque Festival, som vi arrangerte i bakhagen til min søster i 6 år.
Der opplevde vi artister som Anders Bjørnvold, Ingerlise Størksen, Hakan Markussen, Piddi Fjeldstad, Seven Doors Hostel, Jens Andersson, Ha Ha Tonka og mange, mange MANGE fler.

Americanafest i Nashville har også en stor plass i hjertet, der jeg har fått oppleve så mange av mine favoritter OG funnet nye.

Dessuten er Bergenfest en perle av en festival når det er sol i Bergen. Som det som oftest er.

Hvor vil du reise for å oppleve musikk?
For et år siden ville jeg - med min spesifikke smak, svart Nashville. Igjen. Akkurat nå vet jeg ærlig talt ikke. USA frister ikke. Jeg har veldig lyst til å oppleve mye mer afrikansk musikk, så det kunne vært gøy med noe i den retningen. Og så er det jo spennende Americanafestivaler både i England, Danmark og Nederland som kunne vært moro å teste ut.

Drømmejobb nå og da du var 13?
Akkurat nå har jeg drømmejobben, hva jeg drømte om da jeg var 13 egner seg ikke på trykk.

Har du noen hobbyer eller interesser utenom musikk?
Musikk har vel blitt mer en livsstil enn en hobby. Jeg har nylig funnet tilbake til akvariehobbyen, og det er en hyggelig adspredelse. Ellers er jeg litt for glad i å bygge Lego, og har etter hvert huset fullt av prosjekter. Liker å fiske, og prøver å få gjort nok av det. Men jeg har egentlig ikke tid eller krefter til så mye mer enn Dust of Daylight.

Hvordan tror du dine venner oppfatter din musikksmak?
Jeg tror nok de er skikkelig misunnelige, og ønsker de hadde like god musikksmak som meg.
Spesielt Harald og Torbjørn. De tenker nok akkurat det. (Håper ironien skinner gjennom).

Er det en musikksjanger som du gjerne skulle brukt mer tid på?
Jazz. Jeg er veldig glad i gammel jazz, men jeg har null peiling på sjangeren, utover at jeg liker det jeg liker og gjerne skulle funnet mer som ligner.

Hvor gammel var du når du «oppdaget» musikken og hva gjorde at du ble hekta?
Jeg aner egentlig ikke. Noen av de tidligste minnene jeg har var at jeg spilte Elviskassetter, og at jeg og min bestefar hadde et veldig prosjekt med å få tak i den nye kassetten til Thore Skogman, som hadde “Rökt gjök med lök” på seg. Da var jeg vel rundt 6-7 år gammel. Så noe må ha festet seg på et tidlig tidspunkt.

Hva slags musikk hørte du på i ungdomstiden?
Hah! Det var jo ikke annet enn et sosialt selvmord å like Elvis og Simon & Garfunkel da man gikk på barneskolen, for å si det sånn. Jeg vant aldri klassetoppen. Eller ble kul og populær blant jentene. Så det gikk i det jeg likte, heller enn det som var populært. Inntil De Store Norske dukket opp da.

Har musikksmaken din endret seg?
Egentlig ikke. Jeg har alltid vært veldig glad i musikk med fokus på tekstene, og i oppveksten var det Elvis, Dylan, Simon og Petty som var the shit. Her hjemme var det naturligvis De Store Norske - DumDum Boys, Raga Rockers, Jokke & Valentinerne, de Lillos, Backstreet Girls og Tre Små Kinesere. Digger alt fortsatt, men den har kanskje utviklet seg mer enn endret seg - jeg setter veldig pris på gode tekster.

Hvilken plate kan du fremdeles sette på når du er lei av musikk?
Paul Simon - Graceland eller Concert in the Park. Eller Simon & Garfunkels Live i Central Park. De funker alltid, uansett. Michael McDermotts debut "620W Surf" som betyr enorm mye for meg, og som alltid treffer som et tonn murstein. Tenk, låtene er skrevet av en fyr i slutten av tenårene, og helt i starten av tjueårene...

Er det noe du har lyst til å lære deg?
Kunne vært gøy å lære å spille skikkelig bass. Ikke bare fake det slik jeg gjør nå.

Foto: Eddie Christiansen

Er du introvert eller ekstrovert?
Ifølge min kone er jeg en introvert ekstrovert. Jeg er verdens dårligste på å ta initiativ og finne på ting med venner, og velger alt for ofte sofaen enn utelivet. Men blir jeg først dratt med på noe så kan jeg fort befinne meg oppe på en scene og herje i gang et eller annet.

Er du A eller B-menneske? Nei.

Mental alder?
Den var 7, ifølge de hjemme så er den nå ca 9.

Hva begeistrer deg?
Å oppdage ny musikk, og å se ansiktene på folk når de har oppdaget en ny artist på en av våre konserter.

Hva er du redd for?
Ikke hva. Hvem. Min kone. Hun går under navnet Bestyrerinnen hjemme hos oss.

Favorittmat?
De som kjenner meg svarer nå i kor: Taco. Enkelt og greit. Vi kjører fast tacofredag, og det har utviklet seg såpass at det er en helt produksjon av salsa, tacokjøtt, lefser, syltet rødløk og masse stæsj og staffasje som tar tid.
Den skal naturligvis nytes i skjell, med en god øl fra Kinn. Ellers er jeg veldig, veldig glad i sjømat og fisk.

Foto: Gunvor Roti Dal

Din livsfilosofi?
Livet er alt for kort til å høre på dårlig musikk.

Hvis det finnes en Gud, hva tror du han ville sagt til deg etter din død? Og hva skulle du ønske at han sa?
Han gjorde sitt beste, han der.

Det dekker begge deler av spørsmålet, tror jeg.

Noe som du irriterer deg over?
Absolutt alt. Spesielt folk. Folk er de verste.

Noe du angrer på?
Ja. Temmelig mye. Men det er forskjell på å angre og å la slike ting prege deg. Gjort er gjort. Spist er spist. Fortiden vil naturligvis prege hvem du har blitt, men det er liksom ikke noe poeng i å la fortiden bestemme fremtiden.

Hvilket forhold har du til musikkjournalistikk? Hvor oppdaterer du deg på musikk?
Som amatørmusikkjournalist så ser jeg med lengsel tilbake på den tiden da de store mediene brydde seg om, og skrev om musikk. Jeg ser hvor beintøft det er for nye, uetablerte artister å få den minste lille omtale noe sted.

Så jeg savner Puls, Beat og Rock Furore, og gode anmeldelser i dagspressen. Tenk; en gang skrev finansminister Sigbjørn Johnsen en lang og ikonisk anmeldelse av Neil Youngs siste album i Beat. Den gang man brydde seg om musikk.

I dag er vi noen få som fortsatt prøver å skrive litt om musikk for å holde oppmerksomheten oppe - så jeg følger både norske og utenlandske musikkblogger.

Er veldig glad i anmeldelsene til min medredaktør Jan Eiesland, han har en penn som er aldeles fortreffelig. Tormod Reiersen i Gubberock skriver også med hjertet utapå drakta om musikk, og bør følges av alle som bryr seg.

Har du noe forhold til Platebransjen?
Nei takk, jeg er gift.

Men jeg kan nevne at vi i et års tid hadde eget plateselskap “Dust of Daylight Records”. Som aldri fikk utgitt sin første plate, da vi aldri helt fikk skikkelig fotfeste sammen med vår første signering. Det eneste vi klarte var å tape noen tusen kroner på at vi ikke ante hva vi dreiv med, og takket pent for oss etter et år.

Jeg tar av meg hatten og bøyer med dypt i støvet for alle som klarer å holde i gang et uavhengig plateselskap.

Har du noen personer som har vært viktig for din musikksmak?
Ditt forbilde, eller en mentor som du har lært noe spesielt av?
Disse to slår jeg sammen.
Der jeg vokste opp, på bittelille Frya midt i Gudbrandsdalen, så var det ingen platebutikker nærmere enn Lillehammer. Som den gang var gode 4 timer med buss unna. Det var jo noen butikker som solgte litt kassetter, blant annet Hans Løkken i Ringebu (som både var lokal popstjerne OG medlem av Vømmøl).

Men jeg var så heldig at min mors søskenbarn bodde like ved oss. Han satt i rullestol, og hadde en svær platesamling og en enorm kunnskap om og glede av musikk. Jeg har ikke tall på hvor mange timer vi satt inne på rommet hans, i garasjen eller utenfor hos meg og hørte på musikk. Han utfordret og lot meg høre alt mulig, og selv om jeg var tøff i trynet og mente country var jævlig når han satte på gammal Emmylou Harris, så fikk han helt rett når han sa “bare vent, når du blir voksen så liker du country”.

Så min gamle venn og mentor Egil er nok den som har betydd aller mest for musikkgleden og musikkinteressen. Egon på Basement skal også ha en liten credit, for der ble veldig mye av dagens musikksmak etablert - i en tid der jeg var litt lei musikk. Han introduserte meg i stor grad for den “nye” musikken fra USA som etterhvert fikk navnet No Depression, Alt. Country og nå Americana.

Favorittinstrument?
Bass, selvsagt. Det er jo som alle sier: det er liten vits uten bass. Med mindre du er soloartist. Eller The Doors.

Favorittprodusent?
Oi. Det er så mange som lager så mye fint. Det er virkelig undervurdert å ha en tydelig produsent i studio når man skal lage musikk. Noen som kan utfordre og ikke minst gi beskjed om å ta seg sammen. Her hjemme er nok min favoritt Rune Berg.

Alt den mannen tar i blir til gull. Der ute har jeg satt veldig stor pris på jobben Shooter Jennings har gjort med American Aquarium (og andre). Han har revitalisert soundet og energien deres.

Favorittstudio?
Lydbroderiet! Der lager Rune Berg all den fineste musikken. Og så var det veldig gøy å få henge i både studioet til Pytten i Grieghallen og i gamle Sigma Studios i Bergen for å se Dvergene lage musikk.

Favorittplateselskap?
Jeg var veldig glad i Bloodshot Records før de imploderte. De bygger seg jo opp igjen, men det er med en litt guffen smak i munnen at man kjøper ting derfra.

Ellers har jo omtrent alle artister man setter pris på sitt eget selskap i dag, eksempelvis BJ Barhams Losing Side Records. Ellers så må vi slå et slag for Alex Lindbäcks Safe & Sound Recordings, som har gitt ut utrolig mye fint. Og Die With Your Boots On Records som tar country seriøst i Norge. Og Lydbroderiet Plateselskap som tar ansvar for å få fine ting ut til folket.

Men aller mest - selv om det ikke er et plateselskap per definisjon, så må vi alle ta av oss hatten for jobben Christer Falck og folka rundt ham gjør for norsk musikkhistorie gjennom Norske Albumklassikere-serien hans. Vi bøyer oss i støvet og takker og bukker.

Beste/fineste sangen til en begravelse?
Den gang jeg fortsatt spilte litt i band, så skrev vi en - synes jeg selv - steike god låt som heter “Spreading The Ashes”. Det fineste tilbakemeldingen vi fikk var en fyr fra USA (der EPen vår solgte ganske ok, på grunn av at The Rainmakers spiller på den), at denne hadde han skrevet inn i testamentet sitt - at den skulle spilles i begravelsen hans. Og jeg er faktisk litt enig.

Er det en musiker eller band som har fått altfor lite oppmerksomhet?
Det er dessverre ALT for mange musikere og band som får for lite oppmerksomhet. Les bakover i arkivet på Dust of Daylight, der finner du hundrevis av plater du aldri har hørt som er aldeles ypperlige, alle sammen.

Har du noe du vil spørre deg selv om?
Når skal du egentlig ta deg sammen?

Hvem burde jeg ha neste plateprat med?
Jeg synes du skal snakke med Arne Hjorth Johansen i Florø. Journalist, musiker, skribent, bildetekstspesialist, musikkelsker og entusiast. Fordi han er en fyr som har et hue som er påskrudd akkurat slik jeg liker, og en musikksmak som er aldeles ypperlig. Og så skriver han gnistrende godt.