Les høyt – bygg språk, fantasi og sterke bånd

Hør podcast-episoden hvor Sølvbergets Åsmund Ådnøy snakker med Maria Sannes Undheim om høytlesing for barn.

Hvorfor er høytlesning så viktig?

Forskning viser at færre foreldre leser høyt for barna sine enn før – til tross for at effekten av høytlesing er udiskutabel.

– Barn som blir lest for, får bedre språkutvikling og tydelig større ordforråd, noe som både er en fordel i hverdagen og til skolestart, sier Maria Sannes Undheim, barnebibliotekar på Sølvberget og småbarnsmor.

Hun legger til:

– Når vi leser for barna, jobber fantasien deres i bakgrunnen og de får leve seg inn i andres erfaringer– så både fantasi og empati utvikler seg godt med høytlesing. Og ikke minst styrker det båndet mellom den voksne og barnet, som jo er veldig verdifullt i seg selv. Lesesenteret ved UiS har forsket og publisert mye på dette, så der er det lett å sjekke fakta.

Start før de kan gå

Maria mener at vi ikke trenger å vente på «riktig alder».

– Begynn å lese høyt for dem før de kan gå og ikke slutt før du blir hardt og tydelig avvist, sier hun med et smil.

Selv har hun tre barn mellom 4 og 12 år, og høytlesning er en fast del av kvelden.

– Det blir et slags livsstilsvalg. Vi leser som regel på senga for hvert av barna, mannen min og jeg bytter på hvem vi legger og da leser for. Andre leser for barna samla, for eksempel ved kveldsmat eller på sengekanten. Det å gjøre det til en vane er viktigere enn mengden og lengden. Noen dager blir det kanskje bare 5-10 minutter, og andre dager lengre. Vi får store protester de dagene barna er for seine i seng til å rekke lesinga.

La bøkene bo i huset

Hjemme hos Maria er bøker en naturlig del av hverdagen.

– Vi har bøker synlig og tilgjengelig i så godt som alle rom. Når barna selv får tak i bøkene, vil de oftere be sin voksne om å lese for dem og lettere sette seg til med en bok selv. Det gjelder helt fra de er rundt ett år, både hjemme og i barnehagen, sier hun.

På biblioteket hjelper hun ofte foreldre med å finne bøker som de voksne også vil like å lese høyt.

– Det blir mye lettere og morsommere å lese høyt hvis du også liker boka. Små barn vil gjerne høre den samme boka mange ganger, så det er lurt å velge noe du holder ut med, og helst også kan kose deg med. Det er også lettere å lese engasjerende hvis man selv syns boka er god.

Høytlesing styrker relasjonen

Høytlesning handler ikke bare om språk – det handler også om trygghet og fellesskap.

– Når vi leser høyt, får vi gode anledninger til å stoppe opp og snakke om det vi leser, og kan knytte det til barnets egne opplevelser, tanker og følelser, sier Maria.

– Det er dessuten en deilig måte å roe ned dagen på for både barn og voksne, enten det er før middag eller på sengekanten. Hjernen jobber annerledes når vi lytter enn når vi ser på skjerm, og vi har godt av den pausen.

Hun minner om at høytlesing også finnes for voksne.

– Voksne syns også ofte det er godt å bli lest høyt for. Mange biblioteker har Strikk og lytt eller Shared reading, som gir en fin pause i hverdagen i fellesskap med andre.

Synes du høytlesning er vanskelig? Du er ikke alene

For noen voksne sitter det langt inne å lese høyt.

– Noen voksne tenker kanskje at de ikke er flinke nok når de leser, eller blir flaue av tanken på å lage forskjellige stemmer, sier Maria.

– Men det viktigste for barnet er at du leser, ikke hvordan. Barn elsker stemmen til sine nærmeste voksne og, ikke minst, tida og oppmerksomheten de får i lesestunden.

Øvelse gjør trygg – og høytlesing blir lettere når det blir en vane.

Marias tips til deg som vil øve på engasjerende høytlesning

• Lev deg inn i det du leser og tilpass tonefallet. Hva føler personene? Er stemningen spennende, koselig, skummel eller lattermild?

• Gjerne bruk ulike stemmer til karakterene, hvis du vil. Det kan kreve litt øvelse å ikke bli flau, men barna dømmer deg ikke.

• Ikke les for fort, men heller ikke ekstremt sakte.

• Lydbøker kan gi god inspirasjon. Hør f.eks bøker lest inn av forfatterne Bjørn F. Rørvik eller Maria Parr.

• Den avanserte kan øve på å la blikket ligge noen ord lengre fram i teksten, enn ordene du leser høyt. Det gjør det enklere å tilpasse stemmen til ulike personer og stemninger.

• La gjerne barnet avbryte. Snakk om bilder, følelser og still spørsmål.

• Ikke stress med å lese all teksten. Blir 1–2-åringen utålmodig og blar videre, er det bare å fortsette på neste side.

• Velg bøker du selv liker. Det gjør alle disse tipsene enklere.

• Det må ikke være perfekt. Det viktigste er å ha en hyggelig stund sammen.

Hvilke bøker passer til høytlesning?

Maria understreker at anbefalinger etter alder kun er veiledende.

– Det viktigste er at boka passer barnet her og nå, så jeg vil ofte oppfordre voksne til å vente tålmodig med noen av sine egne favoritter fra barndommen, til barna er store nok til å forstå mer av nyansene i fortellingene.

Hun nevner her en mulig brannfakkel, med utgangspunkt i egne erfaringer.

– For eksempel tror jeg de første Harry Potter-bildebøkene passer best fra 8 år, kanskje 7 år på det aller tidligste, og de siste Harry Potter-bøkene ville jeg ventet enda lengre med.

Sjangre som egner seg ekstra godt:

Til alle aldre: Humor, hverdagsfortellinger og bøker om temaer barna kjenner igjen.
Til eldre barn: Spenning, fantasy og krim med godt driv og cliffhangere.
For de aller minste: Pekebøker, klaffebøker, bøker med tekstur og enkle fortellinger.
Fagbøker: Perfekt for alle aldre – om følelser, helse, vennskap, skjermbruk, hobbyer m.m.

– La barna velge noen bøker selv, råder Maria. – Og lån gjerne noen du selv syns virker gode. Da har dere alltid noe å velge mellom.

Hjelp til å finne gode høytlesningsbøker?

Sjekk listen nedenfor og stikk innom biblioteket hvor Maria og hennes kollegaer hjelper deg med å finne noe som passer akkurat din familie.

– Høytlesing er en gave du kan gi barnet ditt hver eneste dag, avslutter Maria.

– Og den trenger ikke å vare mer enn 10 minutter.